Andreas Myrvold, en av gründerne, kanskje kan vi kalle han hovedmannen bak Bådin bryggeri, forteller at redningen ble NITO. Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon, som arrangerte øl-smakekurs for studenter. Sosialt, inkluderende og noe nytt.
– Jeg oppdaget at det fantes noe mer enn Nordlandspils, Tuborg og Carlsberg. Det ble en aha-opplevelse. Nye smaker. Noe veldig annerledes, forteller Andreas.
Dermed tentes noe mer enn å drikke pils på fest. Andreas begynner å kjøpe øl på Vinmonopolet. Ordentlig øl som han sier. Eller klassisk håndverk. Året var 2008.
– Det er 14 år siden. Og de tre årene i Grimstad handlet stort sett om en ny interesse. Og når jeg reiser hjem til påske for å skrive ferdig bacheloroppgaven – så treffer jeg en gammel kompis. Også han har tilfeldigvis begynt å interessere seg for øl, forteller øl-gründeren.
At øl-interessen som stadig vokste fram skulle ende med eget bryggeri, og etterhvert pils på både fly og tog – det hadde ikke Andreas Myrvold for seg. Her i bryggeriet i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
Trender og flere øl-entusiaster
Andreas forteller at det begynte å «boble» fram flere øl-entusiaster på denne tiden, særlig blant folk som fulgte trender. Og at et nokså dårlig øl-utvalg i Norge både førte til sverigeturer, men også til hjemmebrygging.
– På et tidspunkt så hadde jeg smakt igjennom det som var, sier Andreas.
Og da kameraten Eirik Ofstad en kveld inviterte på smaking, kunne han også fortelle om en kollega på sykehuset som flere ganger var blitt norgesmester i hjemmebrygging.
– Og han kunne godt lære Eirik å brygge. Så vi dro for å kikke på utstyr. Ganske rustikk sådan med krabbekoker fra Netthandelen, kjølebag fra Biltema – satt sammen med noen kobberrør. «Do it your self». Etter hvert inviterte de meg med. Vi brygget i god tro, men skjønte ikke helt hvordan vi skulle måle styrke og alkoholprosent. Aner ikke hvor sterkt ølla ble. God var den, og vi i meget godt humør. Det gav mersmak, ler Andreas.
Nei, og atter NEI
De nye ølbrygger-kameratene ble enige om å møtes igjen. Helt til en samboer sa nei. Å brygge hjemme-øl luktet ikke spesielt godt inne i leiligheten.
– Det endte med at Eirik pakket utstyret i bilen og kjøre det hjem til seg, men også der sto kona på trappa og var ikke interessert i å ta utstyret inn. Hun hadde hørt rykter. Så Eirik kjørte utstyret videre hjem til meg. Til en liten leilighet ute på Alstad, forteller Andreas.
Han husker det var gøy å brygge. Også var han singel, ingen som kunne si nei – selv om det nok luktet i den lille blokka han bodde i.
– Jeg fikk aldri klager, forteller øl-gründeren, som begynte å finpusse og justere på oppskriften fra øl-bryggingen sammen med kameratene.
Han forteller videre om ingredienser. Om planten humle, sopp og hovedingrediensen vann. Og malt, vørter – stivelse som omdannes til sukkerarter når det blandes med vann. Så videre om smak, farge og fylde. Detaljer, temperatur og resultat. Og tysk renhetslov, – som bestemmer hva som er innafor og ikke hva kommer til øl.
– Jeg hadde god tid. Brygget to-tre ganger uka. 20 liter i slengen. Så det ble en del øl. Jeg er glad i øl, men så mye klarte jeg ikke å drikke. Smakte kanskje på 2-3 flasker per batch, men var mest opptatt av å bli bedre. Om å bare brygge, lære. 200 brygg og 2000 liter på ett år. Kostbart? Nja, egentlig ikke, forteller Andreas.
Juleøl har med årene vært en suksessfaktor for Bådin, og bryggeriet har allerede vunnet flere smakstester. Nå sist med terningkast seks for nykommeren «Julestout». (Foto: Christine Karijord)
– Skal vi starte bryggeri?
Bryggeri-samtalen er ganske uklar når Andreas ser tilbake. Ikke fordi det ble mye øldrikking, men fordi den kom gradvis.
– Jeg har vel egentlig alltid hatt en gründer i magen. Har jo hatt en ganske enkel og dårlig drifta platebutikk på soverommet, og litt festivalprosjekter. Har alltid hatt lyst til å skape noe, og trives godt i Bodø. Har noe manglet i byen, så har man prøvd å gjøre noe med det selv, sier han.
Dermed kom også ideen om et bryggeri.
– Det fantes ikke noe by-bryggeri og øl-interessen hadde vokst seg ganske stor. Ble ganske enspora etter hvert. Ingeniørjobben ble mindre interessant. Øl ble en lidenskap. Alt handlet om øl. Prosesser, planer, brygging og fremtidsplaner.
Folk? Hva sa de?
– Folk var positive. De fikk jo mye gratis øl, og jeg fikk skryt. Kanskje litt av grunnen til at selvtilliten vokste og man fikk trua på å gjøre noe mer ut av det. Men så skjønte jeg at det var prematurt, så vi spurte kollegaen til Eirik på sykehuset. Lurte på om han ville bli bryggerimester hvis vi klarte å skrape sammen penger. Men han trivdes med både jobben og med øl som hobby. Hadde ikke tenkt å gjøre den til jobb, forteller Andreas
Året er 2011. Hjemmebryggingen fortsetter i 5-6 måneder til.
– Under Parkenfestivalen møter jeg en kompis som har hørt rykter om bryggeri. Han ønsker å smake på produktene, og ville etter hvert være med, kunne bidra med design. Han heter Morten Iveland og står i dag bak alt av logoer og ellers design, forteller Andreas.
Etter hvert ble det trommet sammen folk man trodde kunne være interessert i et bryggeri-prosjekt.
– Så en dag møttes ni stykker oppe på et kontor i Storgata. Pluss en fyr i Oslo som var gira. Vi samlet troppene, sonderte og snakket om hva vi skulle være, hvor vi skulle og hva vi skulle hete; Bådin. Det handler om hvor vi kommer fra, indirekte – med en historie bak, forteller Andreas.
Final Goal: Totalt verdensherredømme.
– Eller. I hvert fall hvis vi skulle satse i utlandet. Da måtte vi ha en Æ, Ø eller å for å skille oss ut. Det handlet om identitet og oppmerksomhet. Bodø Bryggeri ble for kjedelig. Og en gang i tiden ble Bodin kommune uttalt som «Bådin». Kommer fra de første kjente bosetninger – rundt jektefartsmuseet.
Papirene ble sendt til Brønnøysund. Bedriften registrert. www.baadin.com.
– Det skal sies at etter møtet i Storgata var gruppen på ni redusert til tre. Jeg, Eirik og Morten. Pluss en kar fra Oslo. En blanding av folk som ikke sier nei, det å se muligheter og interessen for øl. I gjengen var det mye kompetanse, forteller Andreas
Han med lidenskap for ølbrygging og ingeniør-bakgrunn. Morten med kunnskap om det kommersielle som design og merkevarebygging. Eirik som lege. Og bibliotekaren fra Oslo.
Designern, legen Eirik og ingeniøren – og bibliotekaren fra Oslo.
– Så fikk vi med en kar som jobbet som revisor for Deloitte. Han fikk en lik eierandel som oss andre og følger opp driften. Så kom filosofen med. En som måtte tenke litt først, forteller Andreas.
Nå er det 14 år siden Andreas Myrvold dro på øl-smakekurs i Grimstad. – På denne tiden boblet det fram en del øl-entusiaster. Øl ble trendy. (Foto: Christine Karijord)
Alfahanner og gnisninger
I oppstarten ble mye av fritiden brukt til å brygge, bygge opp driften, prøve forskjellig og finne en vei. Lokalisert i samme bygg som veterinærene i Notveien.
– Det ble litt gnisninger på denne tiden. Noen hadde små barn, andre mer tid. Det føltes tidvis litt urettferdig med tanke på innsatsen. Ikke alle som var like flink å sette seg inn i andres situasjon. Ikke helt klart definerte roller. Et venne-prosjekt holdt på å ende opp som en tragedie og uvennskap. Men vi tjente penger og hadde et greit overskudd det første ordinære driftsåret. Og på et tidspunkt så også legen hvor dette bar av. Og gikk bak ryggen til oss andre og ansatte en fyr jobb som brygger. Ikke så godt mottatt i starten, men vi skjønte etter hvert at det var det lureste noen har gjort.
Det er individualister som har gått sammen her?
– Å ja. Alfahanner. Og det er gnisningene som driver oss. Sterke personligheter. Hadde alle vært enig med meg, så hadde vi vært ferdig for lenge siden. Og hadde ikke jeg fått sagt noe, så hadde vi heller ikke kommet oss framover, humrer Andreas.
I halvannet år jobbet bryggeren hardt. Fikk kjøpe seg inn som sjette eier.
Merkevarebygging og lokal plattform
Navnet Bådin skulle fortelle hvor ølla kom fra, men ikke så direkte, og de første ølene skulle være signalpasser som Bodø-væringen hadde relasjoner til. «Rensåsen» og «Mjelle», forteller bryggeri-gründeren.
Hadde han visst den gangen hvor mye arbeid så lå fram i tid, så hadde han aldri orket.
– Mjelle-sangen, ofte nevnt under nattønsket på 80-90-tallet, da gjerne av en nordlending med hjemlengsel. Eller ønsket om innpass på Parkenfestivalen som arrangeres i Rensåsen. Vi var naive vet du, ler Andreas.
Andre superlokale navn kom til som «Molloen» – den første sommer-ølen.
– Skulle kunne kjøpe den på Moloen, gå ut på Moloen i finværet – og drikke den på Moloen mens man «pella ræka» Alle Øl med sin historie og merverdi. Så ble nye områder aktuelle. Som Vestfjorden, forteller Andreas.
Daglig leder Andreas Myrvold sammen med kollegaene Jonas Jørgensen som er event-sjef og bryggerne Chris Andrews og Marcel Dittrich. (Foto: Christine Karijord)
Etablert i Molobyen
I 2016 flytter Bådin-gjengen bryggeriet og etablerer seg sentralt i Bodø, nærmere bestemt i en bydel i utvikling som noen år senere skulle få navnet Molobyen.
– På dette tidspunktet har vi etablert oss. Og da holder det ikke med lokal-lokale navn lengre. Ambisjonene ble å se utenfor byen. Navn som Kjerringøy dukket opp. Saltstraumen. Svartisen, Stetinden. Pilsen kom av seg selv. Smaker man på disse vedside av hverandre – kjenner man forskjell.
Favoritten hos er folk er Kjerringøy-ølla. Er det navnet eller smaken?
– Når vi begynte å vokse, når vi ansatt folk og fikk utgifter – så var det umulig å være så ekte som vi var i starten. Hvor vi bare brygget øl vi selv s kulle drikke. Så vi fant ut at vi måtte ha en lys og lett, kommersiell øl. Så jeg laget en oppskrift, forteller øl-gründeren.
Men som også hadde sin særegenhet med et par humler som var våre favoritter både da og nå.
– Den solgte bra i starten. Men så kom vi over et enzym som fjernet virkestoffene i gluten i ølla. Og vi var tidlig ute, så Kjerringøy etablerte seg raskt som et godt smakfullt glutenfritt øl, forteller Andreas.
Det tok fart for Bådin. Cøliakiforeningen tok øla til sitt bryst.
– Kjerringøy har vi «pushet» videre. Det er fordel med én type øl når det kommer til større drift. Mindre logistikk. Og denne er nå på både tog, fly og på tapp mange plasser i Oslo og resten av Norge. Den har blitt det den skal bli, forteller Andreas.
– Du satt på rommet ditt og brygga. Fantaserte du da om lignende tilstander som det du står i nå?
– Ja, på et vis.
– Klarer man å bevare «bakkekontakten» som man i utgangspunktet hadde den gangen ideen kom til?
– Nå er vi bare ute og reiser etter Glimt, besøker bryggerier i det store utland. Leker med de store gutta. Neida, jeg er fortsatt veldig nøye og detalj-fokusert på hvordan det driftes her. Kanskje litt for detalj-fokusert. Litt av suksessfaktoren er nok at jeg aldri blir helt fornøyd, sier Andreas.
Hvor mange øl-typer er det nå?
– Altfor mange. Fordi det er dyrt å lage nye øl hele tiden, men samtidig er markedet som det er. Vi må ha nyheter hele tiden. Og vi prøver å ha nye øltyper hver måned.
Blir dere værende i Molobyen?
– Jeg håper det. For vår del har vi lyst til å ha bryggeriet her. Være så nært bykjernen har gjort ting lettere for oss. Det er kort vei til sentrum og det er lett å få folk hit. Det blir en del av identiteten hvor du befinner deg også.
– Har dere blitt øl-millionærer nå?
– Nei, det har vi ikke. Enda et godt stykke unna. Fortsatt en ganske nøktern daglig leder-lønning på meg. Men jeg tror de som jobber føler de får greit betalt, og vi har blitt en solid bedrift – selv om det er en del mørke økonomiske skyer på himmelen. Vi er ikke brød og melk. Bådin er fortsatt ikke den sekspakningen man tar med seg hjem fra butikken en fredagskveld.
Målet er å bli det foretrukne ølla. Det å vokse enda litt til.
– Hadde alle i Bodø byttet ut den ene ølla i helge-sekspakningen med én fra Bådin, så hadde vi vokst ganske mye, sier Andreas.
Det neste er juleøl – hvor «nøtteknekkeren» er årets jule-nyhet.
– Juleøl skjønte vi fort gjorde året. De kan lages i rolige perioder av året, lagres – for så å slippes. Også en øl som fort får oppmerksomhet i nasjonal presse. Og der har vi vunnet – et par ganger, senest i forrige uke. Det handler om å hele tiden være i gang, ikke stoppe opp. Ellers blir man forbikjørt, sier Andreas.
Den eventyrlige Gull-pilsen i 2020. (Foto: Christine Karijord)
Business & pleasure
Så er det strategien bak Glimt-øl, Glimt-reiser. Det å besøke bryggerier der Glimt spiller, gjestebrygge og få nye kontakter.
– Det er ofte en strategi bak disse fotballreisene også. Business and pleasure. Vi brander oss opp med større bryggerier. De vi lenge har beundret. Får nye kontakter, ny læring og nye vennskap, forteller Andreas.
Og det at Bådin har bygget merkevare tett opp mot fotball og Glimt har også gitt muligheter.
– Som den eventyrlige Gull-pilsen i 2020. At vi tjente vanvittig mye mer penger enn vi hadde drømt om. Vi snakker 100.000 bokser, og kunne solgt det dobbelte, forteller Andreas.
Han forteller at 210.000 gikk til veldedige organisasjoner.
– Vi er lokale og skal også bidra lokalt. Eller bidra der vi kan. Og hvis det gagner oss, så er det bonus. Som «anti imperial», fredspils. Hvor all inntekt gikk direkte til humanitære bistandsorganisasjoner. Ikke så stort i det store, men da har vi bidratt med noe.
– Hvem er du i dag Andreas sammenlignet med den gang da alt startet?
– Fra å være en ganske innadvendt type, vetta faen, så trives jeg bedre i hverdagen min, har det friere og har fått velge kollegaer. Har skapt en arbeidsplass med ting jeg liker å holde på med, avslutter gründer og daglig leder ved Bådin Bryggeri i Molobyen.