– Maleriene forteller en historie med bakgrunn i rettsdokumenter og andre historiske tekster jeg har funnet. Maleriene er min egen fortolkning, forteller kunstneren.
Milu Correch (31) er en argentinsk maler og muralist, internasjonalt anerkjent for sine storskala veggmalerier. Arbeidet er å finne i byer rundt om i Argentina og resten av verden. Nå også i Molobyen og Bodø på kunstpauseplassen «Concrete Dreaming». (Foto: Christine Karijord)
Milu Correch står bak store vegg-prosjekter over hele verden. Her fra Belo Horizonte, Brasil. (Illustrasjonsfoto: fra hjemmesiden www.milucorrech.com)
Farlige forbrytere
Såkalte hekseprosesser Correch viser til var en type kriminalitetsbekjempelse, hvor heksene ble oppfattet som farlige forbrytere, og gjerne dømt for å ha kastet sykdom og død på både mennesker og dyr. Såkalt svart magi som både ødela avlinger og skapte dårlig vær slik at sjømenn omkom på havet. De aller fleste heksene i Norge ble brent på bål.
Perioden fra 1570 til 1680 regnes som kjernetiden for den store hekseforfølgelsen i Europa.
– De fleste av historiene jeg fant i min research stammer fra lengst nord i Norge, mange fra fiskersamfunn, og mange fra den samiske kulturen. Ble fiskere drept i en storm, kunne en uskyldig kvinne få skylden, forteller Correch, som også kom over historien til en kvinne fra Bodø som ble dømt etter at tre sjømenn omkom på havet.
– Mange av kvinnene som ble dømt hadde «evner» og drev med healing. Ofte var det enker, sterke kvinner som viste seg uavhengig av menn, staten og kirken. Bevisene kunne være at noen hadde hatt en drøm, eller at en prests ku ble syk etter en diskusjon på markedet, forteller Correch.
Såkalte «hekseprosesser» var en type kriminalitetsbekjempelse mot «svart magi» som skapte dårlig vær slik at sjømenn omkom på havet. – De fleste historiene jeg fant stammer fra lengst nord i Norge, forteller Milu Correch (31). (Foto: Christine Karijord)
En trussel mot systemet
For Correch er hekser interessante som den trusselen de var mot systemet den gangen.
– Ikke som en direkte fiende, men på grunn av uavhengigheten som systemet prøvde å fange, sier hun.
Og tar man et dypdykk inn i historien, ser samfunnsstrukturene og endringene i tiden heksejakt pågikk, mener hun forfølgelsene også handler om penger, klassekamp, religion, makt og kvinners rolle i det store bildet.
– Kanskje er inspirasjonen til kunsten i tiden nå. Som at man i USA ikke lengre har rett til selvbestemt abort. Mange av de som ble brent var sterke og selvstendige kvinner. Min intensjon er å representere disse kvinnene gjennom kunsten, sier Correch.
Kunstner Milu Correch, Kurator Gøran Moya i prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» og arkitekt og kunstner Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects i rommet mellom de gjenbrukte betongblokkene i Molobyen – nå utsmykket med en historie verdt å fortelle. (Foto: Christine Karijord)
Veggmalerier over hele verden
Milu Correch er en internasjonalt anerkjent muralist med store veggmalerier på offentlige bygninger over hele verden. Kurator Gøran Moya i prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» har kjent til kunstneren lenge.
– Tilfeldigvis var Milu i Europa hvor hun reiser rundt og maler. Så tok hun kontakt. Fortalte om inspirasjonen heksebrenning, hvor jeg begynte å tenke. Så ble vi enig om at dette ville passe godt inn i dette prosjektet, sier Moya.
Sammen med arkitekturen i den første kunstpauseplassen plassert som en inngangsport inn i Molobyen-området, skal Correchs kunst fortelle en historie. Hvor lenge kunsten blir stående er det «verden som bestemmer».
– Målet med kunstpauseplassene er å aktivisere. Få folk til å bruke området. Dra mennesker inn, vise åpenhet og demokratisere området, sier Moya.
Han mener det har vært en endring i Bodø de senere årene, at man nå velger å bruke nærheten til havet heller enn å stille seg med ryggen til.
– I dette prosjektet snur vi oss mot havet, et hav som både gir og tar. Noe historien på betongveggene også viser, sier Moya, som er spent på hvordan prosjektet blir tatt imot av folk.
Han forteller at Correch er en stor kunstner i miljøet for urban kunst, med lang erfaring tross ung alder.
– Correch har et høyt internasjonalt nivå, og er en historieforteller. Hekseprosessen er del av hennes kunstnerskap, ser Moya som håper kunsten kan inspirere andre.
Arkitekt og kunstner Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects forteller at betongelementene er plassert som solstråler i Bodøs kommunevåpen. De fineste maleriene som finnes vil jeg påstå er malt rett på veggen, rett på arkitekturen uten filter, sier han. (Foto: Christine Karijord)
Historisk arkitektur
Arkitekt og kunstner Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects forteller at betongelementene er plassert som solstråler i Bodøs kommunevåpen.
Funksjonen til kunstpauseplassen er å samle mennesker i et litt beskyttet miljø med ly for vær og vind. I midten mellom benker av material fra et Beiarn-hus fra 40-tallet vil man kunne tenne bål.
– Vi har brukt tidligere militært utstyr som var ment for å beskytte folk. Og med en historie fra krig og heksebrenning, så skal dette nå bli det motsatte, nemlig en hyggelig plass for å samle. Jeg vil kalle dette et gjenvinningskunstverk, og et prosjekt hvor arkitektur og kunst flettes sammen i bybildet, sier Rintala.
Han mener kunsten og historien som ligger i maleriene gir betongen nytt liv, og at det er et gammelt menneskelig uttrykk som i dag er litt glemt.
– De første veggmaleriene vi kjenner er malt på stein, hulemalerier. Det samme finnes i Hellas og i Roma, hvor klassisk arkitektur ble prydet med kunstverk. De fineste maleriene som finnes vil jeg påstå er malt rett på veggen, rett på arkitekturen uten filter, sier Rintala.
