– Heller enn en stor workshop der vi inviterer masse folk for at de skal få si sitt, så har vi satt i gang en konsept-stafett med forskjellig tema der forskjellige grupper, ressurspersoner, aktører og innbyggere eller gjester i byen får være med å skape ideer rundt hva Molobyen skal bli, forteller stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen.
Tema som tas opp under konsept-stafettene kan være alt fra grønn bydel – hvordan passe på at Molobyen får grønne verdier og utendørsområder med grønne kvaliteter – til teknikk og teknologiutvikling når det bygges en ny bydel over flere år. Så kan tema være kaikanten, hvordan den skal kunne brukes i framtiden, og ikke minst handel og service – hva ønsker folk at Molobyen skal fylles med av tilbud.
– Vi ønsker å dekke mange ulike tema og involvere ulike ressurspersoner som kan bidra med ulik kunnskap rundt forskjellig tematikk, sier stedsutvikleren.
Siden forskjellig tema tas opp i hvert møte, blir resultatet, informasjonen og ideene som kommer fram i det ene tatt med videre til neste gruppe for diskusjon.
– Når man har en gruppe som er flinke på teknologi, så kan det like gjerne skje at de tar opp tema om grønn struktur. Og der vi ser at det samme fokuset dukker opp i flere gruppemøter, så er det ekstra interessant, for da er dette tema folk synes er viktig i den framtidige bydelsutviklingen. Likevel handler konsept-stafetten om at det den ene gruppen kommer fram til, presenteres i neste gruppe. Dermed bygger vi videre på den kunnskapen som kommer fram, sier Moa.
Å bygge en bydel er et puslespill. – Den kompetansen som finnes i rommet under disse samtalene, er virkelig til å føle og ta på, sier Moa – her sammen med Gry, Jan og Camilla fra møtet om grønn byutvikling. (Foto: Christine Karijord)
Når folk samles, oppstår magien
Inne i Beddingen kulturhus, i Kraft Nords lokaler møtes en gjeng som aldri før har diskutert Grønn Byutvikling med hverandre tidligere. Alle med ulik kompetanse, som nå skal smelte sammen i drømmer og ideer rundt det å skape et hyggelig og mangfoldig konsept for Molobyen.
Til stede er Wanja og Lorna fra Space for Plants, Camilla fra Urbant landbruk i Bodø kommune, biolog og tidligere miljøvernsjef Jan, landskapsarkitekt Marcus i Bodø kommune, regenerativt landbruk- studentene Maria og Gry, miljørådgiver Tor Jørgen fra Norconsult og Cicilie, bærekraftsansvarlig i Coop Nordland.
Moa forteller om hva som allerede er gjort i Molobyen. Om rammer, planer, visjoner, målsettinger og medvirkningsprosesser. Og byggetrinn én i Torder Holmers vei, det første rent fysiske som skal skje i Molobyen.
– Det jeg vil ha hjelp til fra dere, er å bidra til et konsept med bærende elementer for denne spennende bydelen i forandring, sier Moa.
Og på en, to tre – så er gruppen i gang.
– For de med grønne fingre, og søker fullstendig le for nørdøstlig vind – så er hagen rundt Bispegården et område med stort potensial. I dag er det ingen som går inn i den hagen, sier Tor Jørgen.
Diskusjonen fortsetter. Om det å bevege seg inn i områder som kanskje oppfattes som private med spørsmål om hvordan få folk til å bruke åpne byrom som ikke før er brukt.
– Psykologien i tilgjengeliggjøring av områder som før var privat er viktig, sier Tor Jørgen.
– Ja det er spennende, og det er viktig at folk føler seg velkommen, sier Gry.
– Psykologien i tilgjengeliggjøring av områder som før var privat er viktig, sier Tor Jørgen, her sammen med resten av gruppen som deltok på konsept-stafetten med tema grønn byutvikling. (Foto: Christine Karijord)
– Spise reker i ly for nordavinden
Så vandrer praten videre til plasser. Små og store møteplasser der folk kan tilbringe tid og være sosiale – eller bare oppsøke for ro, ly og fred.
– Så hva er deres favorittplasser i byen, spør Moa.
– Moloen. Sitte der og se ut over havet. Spise reker i ly for nordavinden i steinene. Det gir en frihetsfølelse, sier Gry.
– I Molobyen mener jeg det er viktig å ta vare på lyset og sjøen. Jeg husker da vi var guttunger og løp fra skolen til kaia for å fiske småsei. Dette kan det potensielt sett legges tilrette for i denne bydelen, sier Jan.
Praten går videre til strandpromenaden, om det å skape plass nok slik at folk ikke må smyge seg mellom andre mennesker ute på tur. Og der dukket ideen om et stupetårn opp, som raskt fører tilbake til gamle dager og den gangen nasjonale synkronsvømme-konkurranser ble arrangert ytterst på Moloen.
– Så er det viktig at en bydel som Molobyen ikke sloss med andre bydeler, men samhandler og blir en del av helheten, sier Jan.
Med kart over området og beskrivelser av prosessen som har vært og hvor man står i dag, ble det visuelt lagt tilrette for diskusjoner om fremtidens Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
En park å gå inn i og mangfoldig bydel
Så er det parken sin tur. Det store grønne arealet øverst i Molobyen rett ved den lille bystranda.
– Bystranden og parken er et stort grønt område med enormt potensial. Og jeg må si jeg savner en park i Bodø som man går inn i, og ikke bare igjennom. Et sted i byen hvor man får følelsen av å være omsluttet av natur, sier Camilla.
Hvem tror dere er Molobyens fremtidige innbyggere, spør Moa videre.
– Det blir nok populært for eldre mennesker som meg, men jeg ville tilrettelagt for yngre og for barn, sier Jan.
– Ambisjonene er et mangfold av målgrupper og vi skal unngå alderssegregering, sier Moa.
– Man må hensynta de unge i Molobyen. Interessante byer ofrer plasser til de unge og bohemske. Så får de heller være et sirkus av ildsjeler som skaper liv, sier Lorna.
– Jeg håper bydelen blir litt av hvert. At Molobyen blir variert med tanke på størrelsen på lommeboka, og at mangfoldet i bydelen i seg selv skaper både energi, kvaliteter og kreativitet, sier Camilla.
Midlertidige aktiviteter under transformasjon
Nå er det underveis som er tema. Hva kan man gjøre i Molobyen mens bydelen er under transformasjon?
– Ha små gallerier her og der, en promenade, en hattebutikk og en for hundemote. Små kule ting i små lokaler som folk kan leie til en billig penge, smiler Lorna.
– Få folk til å oppfatte at det er lov til å gå langs havet, lede turen inn i området. Legge til rette for bruk av kajakk med et utsett, samtidig som folk får vite at det er lov å bruke området. Nå virker det halvprivat, sier Tor Jørgen.
– Lage en drivhuscafé. Hvem ville ikke betale for å sitte i en tropisk hage midt på vinteren og kanskje samtidig få litt lysterapi, legger Lorna til.
– Hva med en drivhuscafé? Hvem ville ikke betale for å sitte i en tropisk hage midt på vinteren og kanskje samtidig få litt lysterapi, sier Lorna. Tema er midlertidige aktiviteter under transformasjon. (Foto: Christine Karijord).
Engasjement og nysgjerrighet
Når folk med forskjellig erfaring møtes for dialog og idéutveksling skapes det uten tvil engasjement.
– Det er fantastisk å se denne entusiasmen, og selv om folk ikke kjenner hverandre og egentlig aldri har snakket med andre om disse temaene tidligere så kompletterer de hverandre og er nysgjerrig, sier Björnson.
Hun forteller at folk får egne idéer fram, men er samtidig åpen for å lytte til andres idéer.
– Den kompetansen som finnes i rommet under disse samtalene, er virkelig til å føle og ta på. Og det er utrolig hvor mye man får gjort på en time eller to. Det er noe med å være i en slik gruppe hvor det egentlig ikke forventes noe av noen fra begynnelsen av, sier Moa.
Man er der som en bonus. Det er ingen krav om å levere, og gruppen lærer av hverandre.
– Man forstår også at det å bygge en bydel er et puslespill. Noe som er viktig for prosessen videre. Det er komplisert, og ulike hensyn skal tas gjennom hele prosessen, sier stedsutvikleren.
Badstua – med fokus på blå verdier ved kaikanten. – Molobyen er en bydel rett ved havet, og det å samles i badstuen, et litt uvanlig møtested for en idédugnad, resulterte i et veldig fint engasjement og skapte en annen type prat, sier stedsutvikler Moa i Molobyen. (Foto: Dan Mariner)
Fra Grønn Byutvikling til badstue-møte ved havet
– Hva tok du med deg fra møtet om grønn byutvikling og videre til neste møte som ble arrangert i badstuen Pust?
– Blant annet så var gruppen med grønn byutvikling veldig inne på koblingen mellom det grønne og det blå. Altså havet og vegetasjon. Det handlet mye om gode møteplasser utendørs, og det fokuset hadde også gruppen jeg jobbet videre med i badstuen. Men da med søkelys på møteplasser langs sjøen. Så her ble det i begge gruppene understreket viktigheten av både små og store plasser, noen som kan samle mye folk – men også mikroplassene som gjør at mindre menneskelige møter oppstår, sier Björnson.
En annet tema som ble tatt med videre i konsept-stafetten, var viktigheten av møteplasser av ulik karakter som samler folk over flere generasjoner.
– Folk mener at byen er ganske generasjons-oppdelt og dette er helt klart et aspekt vi kan gjøre noe med i Molobyen, avslutter Moa.