Hans egen reise begynte med et miljøspørsmål. Et engasjement Graham i husker tilbake til som et resultat av nedgangen i industrien i kombinasjon med sosiale vanskeligheter nord i England der han vokste opp.
– Jeg var engasjert i mennesker, miljøet, naturen og byen. Og spørsmålet var hele tiden «hvordan kan man få det bedre enn det er i dag?» Min oppvekst på 80-tallet var preget av stor arbeidsledighet, men likevel hadde folk en sterk identitet knyttet til plassen eller byen, selv om det var et stort behov for forandring. Så min reise inn i arbeidet med byutvikling og stedsutvikling startet med såkalt «non profitt»-arbeid med lokalbefolkningen i hjemme i England. Og gjennom dette arbeidet ble jeg kjent med folk innen byutvikling i Malmö, forteller Graham som har vært på besøk i Bodø og Molobyen for å holde foredrag om prosjekter han har vært med på – og ikke minst se fotballkampen mellom Bodø/Glimt og Celtic.
– I Malmö handlet det om å bygge bærekraftige samfunn. Og om hvordan vi skulle få folk med på å skape og bygge identitet. Så fra slutten av 90-tallet jobbet jeg med by- og transformasjonsprosesser hvor vi fikk i gang folk. Vi identifiserte problemer og løsninger sammen med innbyggerne, og de fikk selv være med å utvikle ideer i sitt nærmiljø. Og etter hvert har jeg gått fra prosjekt til prosjekt, forteller Graham, direktør for Urbanisland med hovedkontor i Malmö.
Utvikling av havneområde
Graham forteller at et stort prosjekt hvor et helt havneområde skulle transformeres i Malmö, etter hvert skapte stor internasjonal oppmerksomhet. Noe som senere førte byutvikleren til prosjekter over hele verden. USA, Kina og Afrika – for å nevne noen land.
– Men jeg har aldri vært så langt nord som Bodø. Den største utfordringen jeg kan se etter å ha vært her noen dager er nok klimaet. Det blåser i Bodø, og det er nokså store avstander her nord. Likevel har jeg opplevd en identitet og åpenhet som er veldig interessante kvaliteter i Bodø. Dette har man ikke i de store byene. Og selv om jeg ikke har vært her så lenge, så merkes den gode energien blant folk, sier Graham.
Han har også tatt turen gjennom Molobyen, sett på kvaliteter i området og fått noen tanker.
– Molobyen er et ganske lite område, noe som gjør at det er lett å få grep om bydelen. Det har stort potensiale i kombinasjonen det grønne, blåe og brune industriområdet. Området er nært sentrum og rett ved Ny by ny flyplass-området som kjent skal utvikles i Bodø, sier byutvikleren.
Så spørsmålet er hva man gjør med kvalitetene slik at de komplimenterer hverandre og samtidig blir noe annerledes enn det som allerede er.
– Jeg tror Molobyen hadde egnet seg til å skape en miks av det litt store arkitektoniske i byskala med noe litt mindre og mer nedtonet. Og at man skaper noe for ulike målgrupper med ulike økonomiske terskler. At man maksimerer boliger for de som har mulighet til å betale en høyere pris og minimerer for de som eksempelvis skal inn på boligmarkedet, sier Graham.
Fellesarealer og en ny måte å tenke på
Graham forklarer trenden med å bygge mindre boenheter, men med tilgang til fellesarealer. Et slags halvveis kollektiv, hvor leilighetene kanskje har et litt mindre bad, men har tilgang til spa, badstue og andre fellesarealer som tiltrekker.
– Og dette kan være noe for både yngre og eldre mennesker. Det ligger i tiden, i ensomheten mange kjenner på, at det skjer positive ting i sosiale miljø hvor man henger sammen, sier Graham.
Han forteller om det svenske boligkonseptet Bovieran, hvor det lages vinterhager midt mellom boenhetene, et vær-beskyttet samlingspunkt som forlenger utesesongen, hvor folk kan treffes i trivelige, gode og lune omgivelser året rundt.
– I Nederland finnes også spennende prosjekter hvor man kombinerer eldre og studenter, hvor de yngre får bo billigere hvis man har visse fellesaktiviteter. Det handler om sosiale kvaliteter som gir økonomiske fordeler. Som eksempelvis felles matsal og kjøkken, sier byutvikleren.
En sosial sone i en av Bovierans sommerhager, tilrettelagt for samtaler og sosiale sammenkomster. (Foto: Bovieran)
Kveldsbilde fra en av Bovierans vinterhager, med boccia-bane for fellesaktiviteter for de som bor rundt. (Foto: Bovieran)
Så er det bilen i sentrum. Og mobilitet.
– Bilen blir man ikke kvitt, men endringene er på tur inn. Det å eie bil er dyrt og da er spørsmålet om man behøver egen bil når man bor i Bodø sentrum? Hvordan ser det ut om 20 år? Er det å leie en bil når man har behov for den vanlig da? Skal man bygge underjordiske parkeringsanlegg til to biler per leilighet i en storby i Sverige, så koster hver leilighet én million mer. Og man kan leie mye bil for de pengene, og man slipper store kostnader gjennom bildeling, sier Graham.
Han forteller at det skjer mye i Malmö rundt det å bruke sykkel.
– Nøkkelen er å lage god infrastruktur for sykkelbruk. I Malmö regner og blåser det mye, og ved å legge tilrette for at det er trygt å sykle – tryggere enn å kjøre i trafikken og at det er enda lettere å komme seg fram med sykkel – så bruker folk sykkel. Hele året. Og de slipper å både lete etter og betale for parkering, sier Graham.
Så innser folk at sykling har flere fordeler.
– Folk kommer i gang med syklinga, innser at dette var bra for helsa, de sparer penger som de brukte på gymmen og de sparer tid, sier byutvikleren.
– Jeg var engasjert i mennesker, miljøet, naturen og byen. Og spørsmålet var hele tiden «hvordan kan man få det bedre enn det er i dag?» , sier byutvikler Trevor Graham i Urbanisland. (Foto: Christine Karijord)
Med et utenfra blikk
Praten går videre til noen av Molobyens faktiske kvaliteter. Som nærheten til sentrum, grøntarealer, havet og bystranden. På bordet foran Graham ligger et kart over området.
– Er man fra Bodø er det kanskje ikke så lett å se kvalitetene i dette miljøet, men som byutvikler utenfra så ser jeg et utrolig stort potensial. Alle som bor på en plass blir fort hjemmeblind, og det er derfor viktig å ta innover seg områdene og se de med nye øyne. Og en forvandlingsprosess gjør dette med folk. De begynner å omvurdere hvordan de oppfatter byen sin, og slik er spennende, sier Graham.
Og er det en nøkkel han har sett fungere i byutviklingsprosesser over hele verden, så er det å få med seg folk.
– En sak er å transformere et boligområde der folk allerede bor fra før. Da er det andre interesser og følelser som dukker opp underveis. I Molobyen er deler av området så og si ubrukt, og skal man få folk engasjert, så må man henvende seg til dem, søke de opp og dra de inn i prosjektet. Det er mye psykologi i byutvikling, og det er virkelig spennende. Det handler til syvende og sist om folk. Alltid, sier byutvikleren