Navn: Marianne Bahr Simonsen
Alder: 40
Yrke: Daglig leder i Kraft Nord AS
Hvor kommer du fra og hvor bor du:
– Jeg kommer fra Lørenskog og bor i Bodø.
Hva er din favorittplass i byen du bor i og hvorfor?
– Det er ved havet. Det er det som utgjør Bodø for meg. Og det var jeg tydelig på når jeg skulle bo her, at jeg skulle bo nært havet. Det handler om lyset man får ved havet, som skaper en slags ro og rom for refleksjon.
Marianne Bahr Simonsen er leder i KRAFT, et senter for bærekraftig samfunnsutvikling i nord som skal bidra til å sette Norge på kartet innen bærekraftig by og samfunnsutvikling. (Foto: Christine Karijord)
Hvis du skulle overtalt noen til å flytte til Bodø – hva skulle du sagt da?
– At nettopp lyset, havet og folkene gjør det verdt det. Det veier opp for dårlige somre og hardt klima og generelt mye dårlig vær.
Hvis du skulle flytte til Molobyen – hva hadde vært avgjørende for deg?
– Jeg har veldig lyst til å flytte til Molobyen, og det som hadde vært avgjørende ville nok vært gode funksjonelle boliger for den fasen av livet jeg ville vært i. Akkurat nå så er det med barn, men etter hvert også barn på tur ut av redet. Så ønsker jeg at man klarer å skape gode sosiale tilbud i bydelen, at det ikke blir et sted man bor og parkerer, men et sted man lever og opplever.
Dersom du fikk bestemme noe i utviklingen av Molobyen, hva skulle du bestemt da?
– At Molobyen skulle bli en bydel for alle. For nettopp det å leve og oppleve, det handler også om å skape et mangfold. I dag bor jeg i en bydel hvor vi bare bor, med en tilhørende skole. Også drar vi hjemmefra til skole eller jobb – og tilbake. Men det å skape «community-følelsen», lokalsamfunn-preget på en liten bydel som Molobyen, da må det være både godt å leve og oppleve.
Hvilke tilbud hadde vært viktig for deg å ha i Molobyen?
– Noe sosialt. Om det er en café, eller en bar – noe som får folk ut av leilighetene sine, ut av husene. Møteplasser. Vi prøver jo i Bodø i dag, men det er ofte litt tomt og «glissent» i gatene her i byen etter klokken fem på en hverdag, og hvordan kan vi knekke den koden? Aktivitet skaper aktivitet. Bare ta studentene som kommer hit. De møter en tom by fordi vi andre er opptatt med fritidsaktiviteter og lage middag. Så hvordan klare å skape «nabolagsfølelsen», som gjør at du tusler ut og ned. Og det er det store muligheter for i Molobyen for det er så sentrert. For min egen del så hadde jeg ønsket meg en vinbar, drit i den kaffen, ler Marianne.
Hva er et hyggelig og trivelig nabolag for deg?
– Der folk prater med hverandre. Der folk stopper og har tid til hverandre. Og da må man tilrettelegge. Kall det gjerne sosiale soner. Det trenger ikke nødvendigvis være en vinbar. Et hyggelig nabolag er også utearealer det er attraktivt å være på, og at vi vet dette, uansett vær. Gode uteområder som innbyr til sosialisering.
Hvordan knytte Molobyen til havet på en god måte?
– Det handler litt om hvordan man bygger ut fronten. Man må skape åpenhet og passasje for å slippe lys og hav inn. Nå jobber jeg her i Molobyen og det er et fantastisk lys her som man ikke får andre steder enn akkurat her. Lyset er faktisk mer unikt og bedre her enn rett der borte. Så er det disse sosiale møteplassene. Man kunne skapt disse om ikke på havet, men direkte mot havkanten. Før Ramsalt kom, så har vi ikke hatt noe langs havet i byen her, det har ikke vært mulighet for å ta havkanten i bruk før nå. Så skap noe som man kan ta i bruk. Skap aktivitet langs havet, like mye som oppover i området. Tilgjengeliggjøring er nok et stikkord.
Hvis du skulle tatt med deg ett bærekraftelement inn i fremtidens Molobyen, hva hadde det vært?
– Jeg tenker da på mangfoldet jeg ønsker skal være med å prege denne bydelen – vi bygger en bydel for fremtiden og mangfold er mye. Det handler ikke bare om ulike kulturer, men også om å kombinere ung – gammel. Så klarer man å bygge et nabolag hvor vi har alt i ett og samme bygg, hvor vi kan lære av hverandre og skape gode samfunn sammen – da er bærekraftsmål nummer ti – mindre ulikhet, en nøkkel. Så hvordan klare å få inn forskjellige «ways of living» på ett sted i Bodø? Noe byen er veldig moden for å gjøre.
Hvordan kan de grønne områdene i Molobyen utvikles?
– Da tenker jeg på stranden og området rundt. Den er virkelig unik. Stranda er et samlingssted, det har jeg sett andre steder i byen, og man behøver ikke gjøre så mye for at den skal bli et knutepunkt. La stranden og området rundt bli til et sted alle aldersgrupper kan henge. Skap mulighet for å sitte i le, lag plasser der man kan grille – og ikke minst sørg for at der finnes toaletter. Jeg tror på å utvikle området ved stranda slik at det blir et sted man kan bruke på både dagtid, kveldstid og vinterstid.