Seljesæter forteller at prosjektet startet med at Molobyen kom opp med et initiativ om å skape en rute i bydelen i forbindelse med prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!». Pit-stops som skal skapes for å ta i bruk et nytt område i Bodø.
– Når vi nå lager disse pauseplassene med blant annet betongplater fra flyplassen i Molobyen, så tror jeg dette vil bidra til at folk forstår forvandlingsprosessen i bydelen bedre, sier arkitekt Remi Groenendijk i Rintala Eggertsson Architects.
Både han og Seljesæter synes det er utrolig spennende å lage noe nytt langs havnepromenaden.
– Små pauserom i byen som folk kan glede seg over og ta i bruk, sier arkitekten.
Betongplatene som skal brukes veier halvannet tonn, og det finnes fire tusen slike i Bodø. De består av sement, sand, stein, vann og tilsetningsstoffer, og det unike med betongen er lang levetid. Dette gjør at den i stor grad kan gjenbrukes.
– Opprinnelig var betongplatene ment for nødreparasjoner av flystripa, og det å ta de i bruk i Molobyen er en veldig artig måte å starte en ny bydel. Og det vi skaper i denne sammenhengen blir en slags prototype i test, forklarer Groenendijk.
Arkitektene Remi Groenendijk, Harald Seljesæter og Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects har nå tegnet forslag for havnepromenad-prosjektet i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
Utenfor Beddingen kulturhus i Molobyen planlegges blant annet » Bodø Sun» som kan brukes så langt fantasien rekker. En «betonghage» for både utekonserter, arrangement, bading og rekreasjon. (Illustrasjon: Rintala Eggertsson Architects)
Teste farger i byen
Arkitektene i Rintala Eggertsson Architects, har også planlagt å kunne male betongen i ulike farger. Teste ut hva som fungerer i bybildet og samtidig se hva folk liker.
– I dette prosjektet har vi friheten til å teste hva som fungerer, og vi kan bruke farger som allerede finnes i området. Det er mye grått og hvitt i byen, så dette blir spennende, sier kunstner og arkitekt Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects.
Og liker folk plassene som skapes, kan de vare lenge.
– Det er en veldig artig, positiv og kreativ prosess å tenke helt nytt og gjøre om noe som egentlig er litt negativt til noe bra via gjenbruk, sier Groenendijk.
Han mener det å tilføre noe nytt ofte åpner opp folks øyne for et sted.
– Dette prosjektet er en gave til folket, for det er ikke så mange plasser i byen som er offentlig og med samtidig tilgang til byen, sier Groenendijk.
Daglig leder for Kulturkollektivet Petter Nohr Unstad og miljøkoordinator Ingrid Bay-Larsen i Bodø Kommune på befaring for prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
Miljøkoordinator Ingrid Bay-Larsen i Bodø Kommune, Arkitekt og kunstner Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects, kurator Gøran Moya, daglig leder for Kulturkollektivet Petter Nohr Unstad og stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen har nå vært på befaring for å finne de beste plassene for prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
– Svært positivt
For miljøkoordinator Ingrid Bay-Larsen i Bodø kommune handler gjenbruk av betong om å sørge for at materialet ikke blir kastet, men heller gjenvunnet og flyttet opp i verdikjeden
– Vi må få ned klimaavtrykket, tap av biologisk mangfold og uttak av jomfruelig materialer. Og at betongen heller brukes enn å bli deponert, som alternativ til å ta ut enda mer fra naturen – det er svært positivt, sier Bay-Larsen.
Hun forteller at det skal overtas store mengder betong hovedflybasen, og at det nå er viktig å lære seg å bruke de i andre sammenhenger.
– Vi må også lære oss å like betongen, skape noe som gjør at den ikke oppleves hard, grå og kald. Betong er en viktig byggestein, og dette prosjektet i Molobyen viser oss måter å starte noen drømmer og ideer der betongen er i sentrum. Og ikke minst følger vi opp fokuset fra fjorårets gjenbruksuka, sier miljøkoordinatoren.
Prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» er et samarbeid mellom Bodø 2024, Molobyen, Bodø kommune, Kulturkollektivet Bodø og kurator Gøran Moya. En ungdomsskoleklasse fra Bankgata ungdomsskole er allerede involvert i prosjektet med mål om å engasjere unge stemmer inn i byutviklingen. (Foto: Christine Karijord)
– Vi leter etter de beste stedene som logisk sett skal følge havnepromenaden og dra folk videre og inn i Molobyen, sier stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
Finne de gode plassene
Sammen med Bay-Larsen, Rintala, kurator Gøran Moya og daglig leder for Kulturkollektivet har stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen nå vært på befaring i Molobyen for å finne de beste plassene for prosjektet «Kunstpauseplasser».
– Vi leter etter de beste stedene som logisk sett skal følge havnepromenaden og dra folk videre og inn i Molobyen, sier Björnson.
Utenfor Beddingen diskuteres det å lage en utescene. At betongen legges i en slags pyramide. Sami og arktitektene han jobber sammen med får frie hender.
– Den kan også brukes som badeplass, eller et sted å bare sette seg ned å nyte utsikten. Og kobler vi på grønt og ikke minst ulike farger – så blir jo dette rene betonghagen. Veldig spennende tanker, legger Bay-Larsen til.
Rett ved står en gammel kontainer. Orange med rust.
– Kanskje er dette noe vi kan restaurere, la ungdommene fra Bankgata ungdomsskole boltre seg og skape noe spennende, sier Moya.
Selv en gammel og sliten konteiner kan bli til et spennende prosjekt. Dette har kurator og kunstner Gøran Moya erfaring med fra tidligere. (Foto: Christine Karijord)
Kurator Gøran Moya kom med ideen om å la ungdomsskoleklassen fra Bankgata boltre seg og skape noe spennende i den gamle konteineren som står utenfor Beddingen kulturhus i Molobyen. (Foto: Christine Karijord)
Plassene som velges for «Curated Urban Nature: Kunstpause!» i Molobyen skal ha en verdi for folk. Målet er å skape levende og dynamiske byrom mens forvandlingsprosessen i bydelen pågår. Prosjektet er støttet av KORO – til kunst i offentlige rom, med 900.000 kroner. Arkitekt og kunstner Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects mener dette er en demokratisk måte å jobbe på. (Foto: Christine Karijord)
– En demokratisk måte å jobbe på
Rintala mener det å skape småskala-plasser i en bydel – før man bygger stort, er en veldig riktig måte å jobbe på.
– Det er som akupunktur. Man trykker her og der, tester ut litt forskjellig og tar det som fungerer med videre i prosjektet. Når vi jobber på denne måten får man et inntrykk av hva folk vil ha og man får se over tid hva de faktisk velger å bruke, sier arkitekten.
Han mener det er smart å skape småskala før storskala fordi man lærer mye gjennom å teste innhold.
– Denne måten å samarbeide på, hvor mange aktører er involvert – også ungdommer, kan tas med videre som erfaring når flyplassen skal utvikles etter hvert. Det er en demokratisk måte å jobbe på som alle tjener på, sier arkitekten, som gleder seg til å komme i gang.