Gå til hovedinnhold Gå til søk

Voksenteater – et befriende møte med egne begrensninger

Tirsdager mellom 17.00 og 19.00 møtes folk i Båthallen i Beddingen Kulturhus for å skape scenekunst. Det de har felles er gleden for teater. – Her tør jeg å slippe meg fri, sier Yulia Svistunova (39) som til daglig jobber som regnskapsfører.

På tirsdager mellom klokken 17.00 – 19.00 inviteres voksne teaterinteresserte til improteater i Båthallen i Beddingen Kulturhus. Denne tirsdagen var det Jan Ivar Bårtvedt, Britt Nyland Gustavsen, Yulia Svistunova, Emilie Vistung, Matias Bjune Pedersen, Emilie Gormsen og Ann-Iren Hansen som gikk inn i scenekunsten sammen. (Foto: Christine Karijord)

Vi treffes før teatergruppen for voksne setter i gang, og litt etter litt dukker det opp flere og flere. Folk som tidligere har hatt små møter med teater og annen scenekunst en gang i livet, men som har lagt interessen på hylla til fordel for andre gjøremål.

– Dette er en teatergruppe for voksne i regi av Salten Friteater og vi driver med alt fra scenekamp til improteater og figurteater. Vi jobber også med karakterutvikling og har som filosofi at ingen skal være geniale og flinke. Her handler det om å få lov til å være seg selv, og gjør man feil er det helt riktig. Her kaster vi oss i det, og legger den selvhøytidelige delen av oss selv vekk for noen timer, sier skuespiller og instruktør Jan Ivar Bårtvedt (31).

Han forteller at terskelen for å delta er så lav at enhver kan hive seg med på lag. Alder og språk har ingen begrensning.

– Folk kan komme når de har tid og lyst, det er bare å ta kontakt med oss i Salten Friteater. Det er ingen binding, det er helt gratis og når vi ikke har et konkret teaterstykke som vi trener til så forsvinner mange sperrer. Det er utrolig hva vi opplever gjennom disse timene. Vi tvinges til å kaste egen sensur, og vi lærer å ikke dømme oss selv. Her skal vi være fri og politisk ukorrekt, smiler instruktøren.

– Her får jeg løsrevet meg fra mønster etablert i voksenlivet og her tør jeg å slippe meg fri. Det er befriende, avslappende og samtidig utfordrende, sier Yulia.

Yulia Svistunova (39) jobber til daglig som regnskapsfører. For henne har timene med friteater hver tirsdag blitt til det hun savnet mellom jobb og familieliv. – Her tør jeg slippe meg fri, sier hun. Her sammen med Britt Nyland Gustavsen og Emilie Vistung. (Foto: Christine Karijord)

Dukketeater og selvkontroll

Yulia forteller om utfordringen da teatergruppen skulle trene på dukketeater. Når målet var å skape følelser og liv i en figur uten å selv kunne vise emosjoner.

– Jeg måtte være helt nøytral, og bare bruke dukken til å overføre det som var inni meg selv. Jeg måtte virkelig bruke hodet for å konsentrere meg, forteller 39-åringen som selv har litt erfaring med teater fra ungdomstiden i Russland.

– Jeg har virkelig savnet teater, og så dukket denne fantastiske muligheten opp. Det finnes en del tilbud for barn, men ikke for voksne amatører. Så jeg meldte meg på, og har ikke angret. Noe jeg følte manglet mellom jobb og familie har nå falt på plass, forteller Yulia.

Hun beskriver det å gi slipp på den ansvarlige voksne delen av seg selv og åpne opp for fri lek og kunst.

– Jeg blir som et barn, det er helt herlig, smiler hun.

Det teaterinstruktøren har fått tilbakemelding på er at folk slipper skuldrene ned og blir til stede i en «her og nå»-boble, og at det er både utviklende og spennende å møte nye folk i teatersammenheng.

– Folk møtes på bar bakke for å gjøre scenekunst sammen. Det er hyggelig og uhøytidelig, og har faktisk noe å si for den vi er i hverdagen. Det er utviklende på mange plan, sier Jan Ivar.

– Jeg husker fra tidligere at det var mye stress rundt teaterproduksjon. Det var mye prestasjonsangst, mens her har vi ikke noe annet mål enn å utvikle oss selv, leke og ha det gøy. Vi nyter prosessen, legger Yulia til.

Deltakerne Ann-Iren Hansen, Britt Nyland Gustavsen, Yulia Svistunova, Emilie Vistung og Emilie Gormsen i fri dressur under Salten Friteaters teatergruppe for voksne. (Foto: Christine Karijord)

Emilie Gormsen t.v kom flyttende til Bodø fra Danmark for å jobbe som konditor. For henne har friteateret blitt en integreringsprosess i Bodø-samfunnet. – Her har jeg blitt kjent med folk, smiler hun, her sammen med Ann-Iren Hansen, Britt Nyland Gustavsen og instruktør Jan Ivar Bårtvedt. (Foto: Christine Karijord)

Forskjellige folk og spennende dynamikk

Jan Ivar forteller at dynamikken i gruppen er både spennende og i forandring siden det ikke er nøyaktig de samme folkene som kommer fra gang til gang. Og fordi de fleste ikke kjenner hverandre fra før.

– I tillegg har vi forskjellige instruktører som kommer innom, som sist da skuespilleren Kristian Winther hadde regien. Gjennom denne gruppen får vi også fram flere teaterinteresserte og etter hvert vil scenekunst-miljøet vokse i Bodø. Et miljø som har vært veldig spredt og fragmentert, sier han.

Jan Ivar mener Beddingen Kulturhus og Båthallen er gave til scenekunsten i Bodø.

– Det er en gave at vi har fått Båthallen, og det har aldri vært noe lignende i byen før. Vi har aldri hatt et øvingslokale som vi kan boltre oss i på denne måten, sier han.

Målet nå er å bygge opp et miljø, forske på uttrykk, samle mennesker og ha det gøy.

– Nå kan vi øve, jobbe sammen, utforske og utøve dette yrket uten å ha en forestilling som puster oss i nakken. Vi er nå på en reise uten destinasjon, og det er prosessen som er målet, sier skuespilleren.

Instruktør og skuespiller Jan Ivar Bårtvedt forteller at improteater gjør noe med folk, bryter barrierer og er svært utviklende. – Salten Friteater ønsker nå folk velkommen til å være med. Det er helt gratis, sier han. Her sammen med Yulia Svistunova. (Foto: Christine Karijord)

– Tørketrommel, roper instruktør Jan Ivar Bårtvedt. Og på ren impuls lager Emilie Gormsen, Ann-Iren Hansen og Britt Nyland Gustavsen en tørketrommel med kroppene sine mens latteren ligger løst. (Foto: Christine Karijord)

– Jeg ble med for å bli kjent med folk

For danske Emilie Gormsen (22) var det viktig å treffe folk i Bodø med de samme interessene som henne selv.

– Jeg kom hit til Bodø i september og jobber som konditor her. Jeg har jo kollegaene mine, men hadde lyst til å gjøre noe på egenhånd. Jeg drev med teater som hobby hjemme i Danmark, og synes det er artig og sosialt, sier hun.

For henne har det blitt en slags integreringsprosess, rett og slett det å bli kjent med Bodø og folkene i byen.

– Det har vært utrolig gøy. Språket kan jo være litt utfordrende, men så lærer jeg mer norsk. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg ble med, smiler Emilie.

– Så er det jo slik at 70 prosent at det vi gjør handler om kroppsspråk, dermed blir heller ikke språket en barriere, avslutter Jan Ivar.