Nå ønsker Molobyen å samle sine første innbyggere

Hun mener byggetrinn én i Molobyen er en skatt for folk som har interesse for hvordan byen vokser fram.

- Vi trenger nå folk som både bor i området, de som har referanser til Bodø, men også folk med et utenfra-blikk. Det handler i all hovedsak om hvordan du ønsker å bo og leve i framtiden, sier Björnson.

Hva innebærer en slik referansegruppe?

- For oss er denne invitasjonen et ønske om å bli bedre kjent med mulige innbyggerne i Molobyen for å kunne utvikle et godt nabolag med gode boliger og spennende interessante områder rundt. Derfor ønsker vi at referansegruppen «Molobyens første nabolag» skal være representativ ut fra flere ulike målgrupper, sier Björnson.

Gjerne sammensatt av bodøværinger som har vurdert å flytte innad i byen, eller folk som bor i andre byer rundt om i Norge som kan tenke seg å flytte hjem.

- Også de som ønsker å etablere seg i Bodø uten relasjon til byen fra tidligere, sier stedsutvikleren.

Håpet er å engasjere personer i ulike aldre og kategorier.

- Som familier, enslige, eldre, yngre og til og med målgrupper utenfor Norge. Bodø blir en mer og mer internasjonal by, sier Björnson.

- Hva skal folk bidra med?

- I en slik gruppe vil bidraget i første omgang være å svare på spørsmål relatert til preferanser man har, så bidra med ideer og ønsker om hvordan en framtidig bosituasjon skal være, sier Björnson.

Og da handler det ikke bare om det egne hjemmet, men hva som er attraktivt når man flytter et sted. Som bykvaliteter, bydelskvaliteter og andre mer områdespesifikke kvaliteter.

- Som vi kan ta hensyn til når vi planlegger første byggetrinn og etter hvert bydelen som helhet, sier stedsutvikleren.

- Kan du fortelle om denne måten å jobbe på?

- Vi ønsker å involvere flere aktører enn bare oss utbyggere. Vi jobber med medvirkning fordi vi har stor tro på at Molobyen blir bedre om det er flere som skaper bydelen sammen, sier Björnson.

Derfor har medvirkning vært en rød tråd fra tidlig fase.

- Og nå ønsker vi enda mer spesifikk medvirkning opp mot bolig og bokvaliteter. Vi vil helt enkelt åpne opp for medskaping i Molobyen og byggetrinn én, sier stedsutvikleren.

- Hvordan skal denne gruppen jobbe i praksis?

- Det skal vi utvikle sammen underveis, men det er ikke et kravstort oppdrag. I første omgang handler det om å svare på noen enkle spørsmål ut fra egne preferanser, sier Björnson.

Det kan være via e-post, spørreskjema eller telefon. I en senere fase kan det handle om å bli invitert til en gruppediskusjon, eller at folk treffes for å diskutere mer fokus-spesifikke tema.

- Hele løypa er ikke lagt og gruppen forplikter ikke. Dette er kun en mulighet til å påvirke en bydel i forandring, sier Björnson.

- Hva er terskelen for å bli med i denne gruppen?

- Dette skal være lett å delta på. Man forplikter seg ikke, men viser at man er over gjennomsnittet interessert i å dele egne tanker og ideer med et ønske om å påvirke, sier Björnson.

Det kreves ikke noe mer av de som melder seg på enn at de kanskje har lyst til å stille opp for en prat.

- Og kanskje ønsker noen etter hvert å stille opp på et treff i Bodø, sier Björnson.

- Hva lærer man?

- Man kan lære om hvordan man planlegger og bygger en ny bydel, men også om hvilke kompromisser som finnes. Man får innblikk i det puslespillet byutvikling faktisk er når man skal bygge nytt. Man får innsyn i hvilke hensyn som må tas og hvilke hensyn som kan tas, forteller Björnson.

Dermed lærer man både hvordan en byutvikler tenker, men også om hvilke preferanser andre personer har for en ny bydel og et nytt nabolag.

- Likevel kreves det ikke at man møter de andre gruppemedlemmene, det gjør man som man vil, sier Björnson.

Hvilke tema kan komme opp for mulig diskusjon?

- Temaer vi ønsker å ta opp handler om bokvaliteter, innemiljø, utemiljø, størrelser på leiligheter og ikke minst fellesfunksjoner som er viktige for folk, sier Björnson.

Hun trekker fram eksempler som bildeling i praksis, egen hage kontra fellesareal eller balkong og ikke minst sollys.

- Vi ønsker svar på alt fra ganske praktiske detaljer til mer konseptuelle ideer om hvordan vi skal leve våre liv i framtiden, men også svar på hvordan vi har lyst til å leve våre liv. En annen sak handler om en hel bydel i forandring, sier stedsutvikleren.

For hva ønsker folk at en bydel skal inneholde for å trives?

- Derfor søker vi også svar om det bærekraftige bylivet. Hva er det egentlig og har man tanker om hvordan man kan bidra til å gjøre en by mer bærekraftig i framtiden, sier Björnson.