Pauseplasser i Molobyen med betong fra hovedflybasen

Seljesæter forteller at prosjektet startet med at Molobyen kom opp med et initiativ om å skape en rute i bydelen i forbindelse med prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!». Pit-stops som skal skapes for å ta i bruk et nytt område i Bodø.

- Når vi nå lager disse pauseplassene med blant annet betongplater fra flyplassen i Molobyen, så tror jeg dette vil bidra til at folk forstår forvandlingsprosessen i bydelen bedre, sier arkitekt Remi Groenendijk i Rintala Eggertsson Architects.

Både han og Seljesæter synes det er utrolig spennende å lage noe nytt langs havnepromenaden.

- Små pauserom i byen som folk kan glede seg over og ta i bruk, sier arkitekten.

Betongplatene som skal brukes veier halvannet tonn, og det finnes fire tusen slike i Bodø. De består av sement, sand, stein, vann og tilsetningsstoffer, og det unike med betongen er lang levetid. Dette gjør at den i stor grad kan gjenbrukes.

- Opprinnelig var betongplatene ment for nødreparasjoner av flystripa, og det å ta de i bruk i Molobyen er en veldig artig måte å starte en ny bydel. Og det vi skaper i denne sammenhengen blir en slags prototype i test, forklarer Groenendijk.

Teste farger i byen

Arkitektene i Rintala Eggertsson Architects, har også planlagt å kunne male betongen i ulike farger. Teste ut hva som fungerer i bybildet og samtidig se hva folk liker.

- I dette prosjektet har vi friheten til å teste hva som fungerer, og vi kan bruke farger som allerede finnes i området. Det er mye grått og hvitt i byen, så dette blir spennende, sier kunstner og arkitekt Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects.

Og liker folk plassene som skapes, kan de vare lenge.

- Det er en veldig artig, positiv og kreativ prosess å tenke helt nytt og gjøre om noe som egentlig er litt negativt til noe bra via gjenbruk, sier Groenendijk.

Han mener det å tilføre noe nytt ofte åpner opp folks øyne for et sted.

- Dette prosjektet er en gave til folket, for det er ikke så mange plasser i byen som er offentlig og med samtidig tilgang til byen, sier Groenendijk.

- Svært positivt

For miljøkoordinator Ingrid Bay-Larsen i Bodø kommune handler gjenbruk av betong om å sørge for at materialet ikke blir kastet, men heller gjenvunnet og flyttet opp i verdikjeden

- Vi må få ned klimaavtrykket, tap av biologisk mangfold og uttak av jomfruelig materialer. Og at betongen heller brukes enn å bli deponert, som alternativ til å ta ut enda mer fra naturen - det er svært positivt, sier Bay-Larsen.

Hun forteller at det skal overtas store mengder betong hovedflybasen, og at det nå er viktig å lære seg å bruke de i andre sammenhenger.

- Vi må også lære oss å like betongen, skape noe som gjør at den ikke oppleves hard, grå og kald. Betong er en viktig byggestein, og dette prosjektet i Molobyen viser oss måter å starte noen drømmer og ideer der betongen er i sentrum. Og ikke minst følger vi opp fokuset fra fjorårets gjenbruksuka, sier miljøkoordinatoren.

Finne de gode plassene

Sammen med Bay-Larsen, Rintala, kurator Gøran Moya og daglig leder for Kulturkollektivet har stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen nå vært på befaring i Molobyen for å finne de beste plassene for prosjektet «Kunstpauseplasser».

- Vi leter etter de beste stedene som logisk sett skal følge havnepromenaden og dra folk videre og inn i Molobyen, sier Björnson.

Utenfor Beddingen diskuteres det å lage en utescene. At betongen legges i en slags pyramide. Sami og arktitektene han jobber sammen med får frie hender.

- Den kan også brukes som badeplass, eller et sted å bare sette seg ned å nyte utsikten. Og kobler vi på grønt og ikke minst ulike farger - så blir jo dette rene betonghagen. Veldig spennende tanker, legger Bay-Larsen til.

Rett ved står en gammel kontainer. Orange med rust.

- Kanskje er dette noe vi kan restaurere, la ungdommene fra Bankgata ungdomsskole boltre seg og skape noe spennende, sier Moya.

- En demokratisk måte å jobbe på

Rintala mener det å skape småskala-plasser i en bydel - før man bygger stort, er en veldig riktig måte å jobbe på.

- Det er som akupunktur. Man trykker her og der, tester ut litt forskjellig og tar det som fungerer med videre i prosjektet. Når vi jobber på denne måten får man et inntrykk av hva folk vil ha og man får se over tid hva de faktisk velger å bruke, sier arkitekten.

Han mener det er smart å skape småskala før storskala fordi man lærer mye gjennom å teste innhold.

- Denne måten å samarbeide på, hvor mange aktører er involvert - også ungdommer, kan tas med videre som erfaring når flyplassen skal utvikles etter hvert. Det er en demokratisk måte å jobbe på som alle tjener på, sier arkitekten, som gleder seg til å komme i gang.