Studenter bygger fjellhytte for Sulitjelma i Molobyen

- Dette er realitetsorientering i praksis, sier arkitekturprofessor ved NTNU og arkitekt Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects.

Han forteller at hytta er en prototype for en fjellhytte i samarbeid med Salten Friluftsråd, og at den skal etter hvert plasseres i Sulitjelma.

- Den er bygget inne i plasthallen i Molobyen, et perfekt sted for et slikt prosjekt som dette, forteller Rintala.

Han forteller videre at prosjektet er del av Erasmus+ mobilitetsprogram hvor flere utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner kan samarbeide og utveksles.

- Når arkitektstudentene får jobbe på denne måten, når de eksponeres for både en tidtabell, vær, kunder, materialbruk, økonomi, stress og reell planlegging, så lærer de så mye mer enn i en tegnesal. Dette er realitetsorientering, sier Rintala som også har tatt i bruk et lokale i Molobyen som tidligere huset bedriften Senab Eikeland.

Arctic Design School

At Rintala nå har tatt i bruk et lokale i Molobyen, er ifølge arkitekten den spede starten på å etablere en ny designskole i Bodø.

- Dette har jeg hatt lyst til lenge, og nå gjør vi det. Målet er en tverrfaglig skole som inneholder alt fra fotokunst, grafisk design og småskala arkitektur. Her i nord må man tenke flere yrker i ett. Man trenger ikke bare å bli én ting og man trenger ikke å begrense seg, sier Rintala.

Han har allerede etablert samarbeid med både Molobyen, By North, samt Marianne Bjørnmyr og Dan Mariner i NOUA Galleri.

- Jeg har jobbet med arkitektstudenter, utveksling og samarbeid i 10 år, og nå ønsker vi å etablere en skole slik at vi kan gjøre alt dette selv her i Bodø. Og kanskje blir Molobyen stedet også når den nye bydelen står ferdig, sier Rintala.

Detaljer, forslag og muligheter

Ved et bord sitter arkitektstudentene Sonja Morzycki, Julie Nyland Nilsen, Anastasia Tsivileva og Anneli Kolås og diskuterer detaljene rundt fjellhytta som bygges nede i plasthallen noen hundre meter lengre ned i Molobyen. Rintala kobler seg på. Løsninger kommer raskt på plass.

- Å jobbe på denne måten er en veldig bra erfaring. Det er direkte rettet mot virkeligheten, sier Kolås.

Nilsen og de andre studentene er enig.

- Dette er en unik mulighet. Hytta bygges mens vi jobber. Og det å kunne vise til et slikt prosjekt gjør det lettere å komme seg inn i arbeid etter endte studier. Man har noe konkret å vise til, sier hun.

De forteller at en hytte ikke bare er en tegning, men også mange problemer man ikke ville fått oppleve fra skolebenken.

- Hele hytta skal bygges etter sirkulærøkonomiske prinsipper. Den skal kunne resirkuleres, og det er her vi har møtt på utfordringer. Likevel har det løst seg, og nylig hentet vi et brukt eikegulv som nå er pusset ned og som passet helt perfekt, forteller Nilsen.

Vinduer og vedovn har studentene funnet på finn.no.

- Når hytta er ferdig skal den kunne fraktes inn i fjellet, og derfor har vi også hatt gitte dimensjoner å arbeide etter, forteller arkitektstudentene.

En prototype for Nordlandsruta

Blir hytta en suksess og alt går bra, så skal det bygges flere av samme typen.

- Så er planen at slike hytter kan fraktes og plasseres flere steder langs nordlandsruta, forteller Nilsen.

Hun og de andre studentene forteller om formålet bak hytteprosjektet.

- Målet er at folk skal bruke delingshytter heller enn å bygge flere private. Klimaavtrykket fra hytter er stort i Norge. Noen hytter er jo større enn folks hus. De største inngrepene er fjellandsbyer sørpå, forteller Nilsen som studerer bærekraftig arkitektur ved NTNU.

Hun forteller videre at fjellhytta som skal til Sulitjelma er liten og lett å varme opp.

- Den skal være enkel for folk å bruke, sier hun.

Utvalgte elever fra snekkerlinje i Tyskland

For snekkerlærer Anton Lieb fra Berufsschule Immenstadt sør i Tyskland er det med stor stolthet at hans studenter nå er i Norge, Bodø og Molobyen for å ta fagbrev i snekkerlære.

- Dette utvekslingsprosjektet har stor verdi for elevene. Det var 10 stykker som skulle få være med hit via Erasmus-programmet, og i alt ble 400 studenter intervjuet i forkant. De som ble valgt ut er virkelig tøffe og motiverte gutter og denne erfaringen vil de ha med seg resten av livet, sier Lieb.

Han mener viktigheten av å oppleve kulturer som er annerledes enn det elevene er vant med hjemmefra utvikler både ferdigheter og måten å tenke på innen snekkerfaget.

- Gjennom å jobbe her i Bodø lærer elevene om å bygge for et annerledes klima, de får oppleve et fantastisk landskap, havet og ikke minst bygge noe som skal langt opp i de tøffe fjellene som omringer Bodø. De lærer å jobbe i team, i samarbeid med arkitekter og utdanningsnivået øker betraktelig, sier snekkerlæreren.

Han forteller at snekkerelevene er svært stolte over å få være i et slikt prosjekt.

- Å jobbe på denne måten er rett og slett fantastisk. For alle parter. Og ikke minst får vi språkferdigheter på kjøpet. Jeg kontaktet senterleder Pasi Aalto for NTNU Wood etter å ha lest en artikkel i et magasin, og her er vi, smiler Lieb.